Eat Pray Love

Akkuratt sett filmen Eat Pray Love av Ryan Murphy.
Har hatt boken stående i bokhyllen en stund, men klarte ikke å dy meg når jeg så filmen i butikkhyllen.

Var en glede etter jeg hadde kjøpt den, gledet meg til å se den. Og jeg ble virkelig ikke skuffet. En film fulle av visdom, så mye godt man kan ta med seg til dagliglivet. Det gjelder bare å oppsummere essensen, og memorere noen quotes.

En av mine favoritter er "It is better to live your own destiny imperfectly than to live an imitation of somebody else's life with perfection."

Vi møter hele tiden så mange forventninger, og noen tillater vi å prege oss mer enn andre.
Hvis vi tar et hvitt ark, tegner et kryss..så er vi i balanse der hvor linjene møtes. Dersom vi beveger oss utenfor, er vi ikke lenger i balanse. Men hva er negativt med å leve livet litt i ubalanse? Det er vel nettopp ubalanse som får oss til å åpne øynene, og se hva som skal til for å få oss på rett spor. Vi kan ikke sitte godt på pinnen, før vi er vippet av mener nå jeg. For å vite hvordan det er å være i balanse, må vi ha følt ubalanse.

Vi er alle ute etter noe, alle søker men det er ulikt hvor intenst vi ønsker å realisere og se våre resultater av våre søk.
Jeg er ikke av de som kan slå meg til ro med en fin leilighet, fin bil og finne en mann som er ok. 

Jeg tror det finnes mer, mer som får meg til å ville søke i mindre grad. Jeg vil ikke tråkke i gamle spor, og kun gjøre det som forventes av meg.

Noen mener kanskje veien er lagt, men for å leve må man ta noen sideveier og utforske stiene. Se med nye øyne, og utfolde seg utenfor det trygge. Ta noen lange joggeturer utenfor komfortsonen.

Jeg elsker å utfordre meg selv, kjenne på positiv angst som får en til å føle flow. Kjenne at man står midt imellom der hvor utfordringen er så høy at man ikke tror man vil mestre, men overraskes fordi det er nettopp det man gjør. Føle ekte lykke, av å mestre noen man aldri hadde sett for seg. Føle flow på plasser man ikke ble forventet av andre medmennesker å prestere.
På veien vår møter vi på mange tilhengere av Axel Sandemoses Jantelov. Vi skal ikke tro vi er noe. Jeg har tidligere blogget noen tanker om dette, og uttrykt mitt ståsted i forhold til denne loven.
Vi møter mange mennesker på vår vei, og mange innretter vi oss etter. Noen ganger glemmer vi å verdsette de som bidrar til vår vekst. De som våger å utfordre oss i å være oss selv, men også de som utfordrer oss i å tøye våre egne grenser. De menneskene som er rollefigurer, som har noe i sin personlighet som gjør at de når de toppene vi selv ønsker å nå. Det gjelder å dra med seg alle de gode obervasjonene fra disse menneskene. Lære, fremfor å misunne...Være nysgjerrige og plukke det beste, slik at vi blir den vi ønsker å være. Og huske å gi våre medmennesker alle de positive tilbakemeldingene vi makter, for det er jo dette vi alle savner og ønsker mer av. 

Skulle så ønske at vi alle hver dag ga våre medmennesker mange grunner til å smile, om det så bare er kompliment for en fin genser.

Vi må lære av hverandre, ikke tråkke i feller som allerede er åpne..

" Learn from others mistakes, you can`t make them all by yourself"..

Jeg har mange drømmer, og jeg skal leve de ut. Det at medmennesker omtaler meg som en drømmer, tar jeg som et kompliment. For hvem skal fortelle noen at det er feil å ha drømmer? 

Har heller medfølelse med de som ingen drømmer har, og kun er tilfreds. Man skal ha visjoner, og ha klare mål og tiltak for å nå de. Det er viktig å si noe om målene sine til mennesker som kan være støttende, for det å dele forplikter. Og de menneskene som ler, ja la de le...og le tilbake den dagen du har oppnådd din drøm.

Studerte for et par år siden coaching på BI, og det året gav meg fantastisk mye. Det var som en stor gave som ble gitt meg, og jeg åpnet den med en jente som har lært meg så mye. Ellen, har nå flyttet tilbake til Island. Hun fikk meg til å lage nye mål og visjoner, og ga meg tro på noe ingen andre hadde klart. Hun trykket på de rette knappene, som fikk meg til å innse at jeg kan klare alt. Bare man vil nok, klarer man.
Jeg kaller henne min engel...

Man møter mange fantastiske mennesker på livets vei, og jeg føler meg så heldig fordi jeg har muligheten til å fortelle de hva de betyr for meg. Spre glede og få mennesker til å vokse, det gjør at jeg legger meg med et smil om munnen. Ekte lykke er å dele sin kjærlighet, og kjenne at det blir verdsatt.

Som sagt unner jeg alle å se Eat Pray Love. Tenke over hva man prioriterer, og hvorfor man gjør det. Livet er en gave som kun åpnes en gang, så gjør det målrettet..

One life to live....

Vakre ord...ukjent forfatter

What we are today comes from our thoughts of yesterday, and our present thoughts build our life of tomorrow: Our life is the creation of our mind.

Thousands of candles can be lighted from a single candle, and the life of the candle will not be shortened. Happiness never decreases by being shared.

Natur som inspirerer....Vakre Jotunheimen

Søndagstanker...

Søndag...
Etter en prat med en vakker person, ble jeg inspirert til å skrive.
Sitter inne med så mange tanker, og hver dag blir jeg inspirert til å dele alt det positive menneskene jeg omgås.Føler at det ville være egoistisk å sitte på alle disse gode,positive følelsene selv...når det kanskje kan gi mine medmennesker noen gode tanker også.
Jeg tror av hele mitt hjerte at vi alle er kommet hit på denne jord med en mission.
Min mission tror jeg er å bidra til at andre mennesker ser verdien i seg selv.Vi har alle så mange flotte kvaliteter, men det krever ofte et par andre briller for å se de. Man trenger alle en engel på sin skulder, både når man gjør noe bra og når man har blitt utsatt for noe vondt. Jeg lever i den tro at om man forsterkes mye på det man gjør godt, vil ikke nederlagene føles like vonde og man fokuserer på å gjøre godt. Altså må vi alle ta et ansvar for å gi hverandre gode tilbakemeldinger og rose hverandre i hverdagen. Janteloven eksisterer ikke for meg, iallefall forsøker jeg å fortrenge den.


Merkelig nok er det flere mennesker i denne underlige verden som ikke mestrer å se at andre lykkes, at andre føler lykke og har det godt. Det gjelder bare å ikke la de drepe vår egen lykke. For vi er alle vår egen lykkes smed, og hvem skal så ha retten til å ødelegge våre mesterverk?


Ingen har retten til å ta fra oss troen på at livet er den flotteste gaven. Vi velger selv hvordan vi åpner denne gaven. Hvor varsomme er vi med unwrappingen og hva ved gaven velger vi å fokusere på...Hvordan kan vi tillate andre å si at vår egen gave, bør pakkes opp eksakt likt som deres? Ingen gave er lik og skal dermed ikke pakkes opp på samme måte. Vi må sette vårt preg, velge vår egen måte..


Jeg skulle så gjerne se at alle mine nære og kjære så hvor fantastisk flotte de er, og hvor heldige vi er som har fått livet som vår gave.


23 september skjedde noe grusomt. Min Pappa ble revet vekk fra oss,kreften tok overhånd.
Så hva med påstanden omat det er en mening med alt som hender?
Det kan kanskje forbløffe mange at jeg fortsatt holder fast ved den troen, alt skjer av en grunn...
Det at mine nærmeste har gått bort, tror jeg har et budskap. Hendelser bringer budskap med seg, i tillegg til sorgen. Pappa har reist til en plass hvor han fortsatt er med meg, uansett distansen. Han ser hvert steg jeg tar, og det får meg til å tenke at jeg skal leve et liv han kan smile av. Min tanke er at jeg skal ta hvert skritt, med den viten om at han ser meg og er stolt.Jeg vet når han smiler og når han gråter.
Ved å miste noen, får man se livets perspektiv.


Vi har fått vårt liv som en gave, men ingen har noensinne blitt lovet noe annet enn at livet er midlertidig. Man velger selv hvilke spor man vil sette på jorden, og hva de rundt oss skal minnes.


Når jeg tattoverte min fot i sommer med "Wounds into wisdom", gjorde jeg det fordi dette er tre ord som betyr mye for meg. Det vonde vi opplever, opplever vi fordi vi skal bruke det til noe.
Vi lærer oss å verdsette, og ta valg etter våre erfaringer...
Livet er merkelig, men det er jeg glad for...for hva hadde vel vært spenningen og utfordringen om livet kun innebar forutsigbarhet....


Livet vårt og hjertet vårt- skal inneholde de som har plass til oss i sitt hjerte...
Vær aldri alt for noen, om du kun er et alternativ i deres liv..