Søndagstanker...

Søndag...
Etter en prat med en vakker person, ble jeg inspirert til å skrive.
Sitter inne med så mange tanker, og hver dag blir jeg inspirert til å dele alt det positive menneskene jeg omgås.Føler at det ville være egoistisk å sitte på alle disse gode,positive følelsene selv...når det kanskje kan gi mine medmennesker noen gode tanker også.
Jeg tror av hele mitt hjerte at vi alle er kommet hit på denne jord med en mission.
Min mission tror jeg er å bidra til at andre mennesker ser verdien i seg selv.Vi har alle så mange flotte kvaliteter, men det krever ofte et par andre briller for å se de. Man trenger alle en engel på sin skulder, både når man gjør noe bra og når man har blitt utsatt for noe vondt. Jeg lever i den tro at om man forsterkes mye på det man gjør godt, vil ikke nederlagene føles like vonde og man fokuserer på å gjøre godt. Altså må vi alle ta et ansvar for å gi hverandre gode tilbakemeldinger og rose hverandre i hverdagen. Janteloven eksisterer ikke for meg, iallefall forsøker jeg å fortrenge den.


Merkelig nok er det flere mennesker i denne underlige verden som ikke mestrer å se at andre lykkes, at andre føler lykke og har det godt. Det gjelder bare å ikke la de drepe vår egen lykke. For vi er alle vår egen lykkes smed, og hvem skal så ha retten til å ødelegge våre mesterverk?


Ingen har retten til å ta fra oss troen på at livet er den flotteste gaven. Vi velger selv hvordan vi åpner denne gaven. Hvor varsomme er vi med unwrappingen og hva ved gaven velger vi å fokusere på...Hvordan kan vi tillate andre å si at vår egen gave, bør pakkes opp eksakt likt som deres? Ingen gave er lik og skal dermed ikke pakkes opp på samme måte. Vi må sette vårt preg, velge vår egen måte..


Jeg skulle så gjerne se at alle mine nære og kjære så hvor fantastisk flotte de er, og hvor heldige vi er som har fått livet som vår gave.


23 september skjedde noe grusomt. Min Pappa ble revet vekk fra oss,kreften tok overhånd.
Så hva med påstanden omat det er en mening med alt som hender?
Det kan kanskje forbløffe mange at jeg fortsatt holder fast ved den troen, alt skjer av en grunn...
Det at mine nærmeste har gått bort, tror jeg har et budskap. Hendelser bringer budskap med seg, i tillegg til sorgen. Pappa har reist til en plass hvor han fortsatt er med meg, uansett distansen. Han ser hvert steg jeg tar, og det får meg til å tenke at jeg skal leve et liv han kan smile av. Min tanke er at jeg skal ta hvert skritt, med den viten om at han ser meg og er stolt.Jeg vet når han smiler og når han gråter.
Ved å miste noen, får man se livets perspektiv.


Vi har fått vårt liv som en gave, men ingen har noensinne blitt lovet noe annet enn at livet er midlertidig. Man velger selv hvilke spor man vil sette på jorden, og hva de rundt oss skal minnes.


Når jeg tattoverte min fot i sommer med "Wounds into wisdom", gjorde jeg det fordi dette er tre ord som betyr mye for meg. Det vonde vi opplever, opplever vi fordi vi skal bruke det til noe.
Vi lærer oss å verdsette, og ta valg etter våre erfaringer...
Livet er merkelig, men det er jeg glad for...for hva hadde vel vært spenningen og utfordringen om livet kun innebar forutsigbarhet....


Livet vårt og hjertet vårt- skal inneholde de som har plass til oss i sitt hjerte...
Vær aldri alt for noen, om du kun er et alternativ i deres liv..